HVORDAN KOMMUNISERER VI I KRISETIDER?

    Av: Ulf Kvalvik - 08. april 2020

    HVORDAN KOMMUNISERER VI I KRISETIDER?

    I vanskelige tider er det viktig å kommunisere godt. Men den beste og største jobben er den du gjør i forkant. For når det stormer som verst, er det de du har tillit til du søker råd hos. 

    Vi skiller mellom to typer kommunikasjon; krisekommunikasjon og kommunikasjon i krisetider.

     

    Krisekommunikasjon

    Krisekommunikasjon benyttes som et middel for å slukke branner. Dette er en type kommunikasjon hvor det er viktig å fokusere på å informere om status og situasjon for bedrifter under en pågående krise. Ofte må det informeres raskt, og du er nødt til å skape strategier ad hoc. Selv om du er godt rustet for krisekommunikasjon er ingen kriser like. Derfor er du alltid nødt til å tilpasse den gjeldende krisestrategien for den krisen du er inne i. Ingen kriser er like. Ofte er dette kriser som er unike for din egen bedrift eller bransjen som helhet.

    Eksempler på kriser som rammer økonomisk:

    • Pandemi
    • Naturkatastrofe
    • Globalt børsfall

     

    Andre kriser kan være hendelser som fører til et negativt omdømme eller uforutsette ulykker som rammer bedriften og de ansatte. 

     

    Da bør du tenke på dette:

    • Langsiktig planlegging
    • Ha kommunikasjonsløpet klart
    • Fokuser på samhold/kultur
    • Fokuser på mennesker
    • Fokuser på ekte og ærlige historier

    Ved å ha disse tingene på plass har du færre ting å tenke på når krisen først slår inn. Du har med andre ord kjøpt deg et verdifullt forsprang og kan gå over i neste fase – de krisespesifikke variablene som du ikke har kunnet forberede seg på. Ingen kriser er like, derfor er det bra å ha de fleste fellesnevnerne på plass i forkant.

     

    Kommunikasjon i krisetid

    En annen kommunikasjonsform må benyttes når du kommuniserer under generelle krisetider. Her ønsker man å opprettholde aktivitet, opprettholde kundeforhold, opprettholde leverandørforhold og vise at man holder sammen. Denne strategien kan legges på forhånd, og man kan ha klart for seg hva man ønsker å kommunisere dersom det kommer krisetider, som vi opplever nå under pandemien COVID-19.

    Når mennesker opplever kriser er følelsen av miste trygghet den vi kjenner mest på. Den følelsen er vond å kjenne på, for i det øyeblikket vi føler redsel kjenner vi oss sårbare. Vi står overfor en situasjon der vi er usikre på om vi klarer å mestre det som kommer. Spørsmål som: kommer jeg til å miste jobben min? Klarer jeg eller familien og beholde huset? Vil barna bli påvirket av situasjonen? Hva sier banken når jeg ber om utsettelse på lån eller hjelp til å betale regninger? Spørsmålene svirrer rundt i hodet og verst av alt er følelsen av å miste kontrollen og ikke kunne løse de der og da. Man må vente og se hva som skjer. Skjebnen ligger i andres hender. I tillegg er vi redde for hvordan arbeidsplassen vil være etter en krise. Er alle fortsatt ansatt? Er det kunder igjen? Venter en ny runde omorganisering og restrukturering når krisen er over?

     

    Krisen sett fra en leders perspektiv

    Som leder er jeg først og fremst opptatt av å føle og vise empati for ansatte. Deretter er det viktig for meg å ha is i magen og unngå impulsive avgjørelser og uklar kommunikasjon. Timing på hva som må gjøres, når det skal kommuniseres og når handlinger skal iverksettes er etter min mening nøkkelen for å lede et selskap gjennom en krise. Ofte har vi mer tid på oss enn vi først tror. Vi som selskap er avhengig av menneskene som jobber der. Det er de samme menneskene som skal gjøre en jobb for oss under en krise og etter en krise. Vår evne til å lede avgjør hvor godt vi kommer ut av situasjonen.

    Vi opplever nå en akutt krise når myndighetene stenger ned Norge. Den kom raskt og den føltes sterk. Allikevel hadde vår virksomhet tid til å ta det med ro, puste med magen og ta overveide avgjørelser. Det første jeg gjorde var å betrygge de ansatte om at dette går bra og vise medfølelse for at dette er en vanskelig situasjon. Jeg ønsker at vi skal komme oss ut av dette sammen og jeg vil gjøre alt i min makt som leder av selskapet for at alle skal komme ut på andre siden i god behold. Vi har ikke råd til å miste noen på veien. Deretter forsøker jeg å skaffe handlingsrom hos styreleder. Kombinasjonen av dette gjør at vi får to gode arbeidsuker i mars. Det gjør både at mars blir en god måned, men også at vi har med oss et godt økonomisk utgangspunkt for april. Denne prestasjonen er ene og alene de ansattes. Det er menneskene i selskapet som leverer over evne i en tid hvor det er krise i Norge og hvor krisen slås opp i alle landets nettaviser. De kan fortsette å prestere som normalt fordi de føler en trygghet sammen med kollegaer og med selskapet de jobber for. Jeg tror at mange i denne perioden føler redsel, men allikevel er arbeidsplassen et trygt sted som tar oppmerksomhet bort fra alt det negative. Samtidig er myndighetene klare på at de vil gjøre alt i sin makt for å støtte arbeidstakere og arbeidsgivere. Tiltakene kommer raskt, hvert fall raskt nok for vår del. Noe som gjør at når permitteringene ikke lenger kan unngås, så har vi tid til å finne et gunstig tidspunkt for omfang og varighet av permitteringer. Hele tiden er det viktig å gi informasjon til alle som jobber i selskapet. Dette gjør jeg på daglig basis i den perioden hvor det er mest usikkerhet. Vi mennesker trenger tid for å fordøye og tilpasse oss. Samtidig henter vi så mye informasjon som mulig slik at vi kan føle trygghet igjen. Det er sånn vi er skapt og dette kan vi kjenne oss igjen i mange ulike situasjoner. 

    Løsningen vi landet på var ikke bedre for oss enn for andre, men prosessen opp mot løsningen mener jeg vi lykkes med fordi kommunikasjonen var balansert ut i fra forholdene. Det er viktig å gi mye informasjon, men det må være konsistent og den må være så tydelig den kan være etter forholdene. Hvor bra selskapet kommer ut av en slik krise handler ikke om ledere, men det handler om kulturen og samholdet i flokken. Lederen kan bare legge til rette slik at menneskene sammen føler trygghet og stoler på hverandre.

    Les også: Nå har selskapet ditt mulighet til å posisjonere seg

     

    GIF_B17blogg

    innsikt ogggsgsa

    innnnn

    Innsikt og analyse

    I følge SSB bruker vi nordmenn i snitt 15 timer og 21 minutter av døgnet ved eller i boligen vår. Lang tid ja, men kjøpsreisen for anskaffelse av ny bolig er lenger – mye lenger. Så hvordan skal eiendomsutviklerne skaffe leads til sine boligprosjekter? 

    Innsikt & analyse GIF_B17blogg

     

    Ulf Kvalvik
    Ulf Kvalvik

    Ulf er daglig leder av byrået. Han har utdannelse fra Norges informasjonsteknologiske Høyskole og har i tillegg tatt en MBA i Strategi og Ledelse fra Norges Handelshøyskole. Ulf er god på å stake ut en kurs og finne nye stier, både på jobb, men gjerne også på sykkel.